Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 83 oppslagsord

motsetningsforhold, motsetjingsforhold, motsettingsforhold

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forhold prega av motsetningar eller av at ulike interesser kolliderer;
usemje;
Døme
  • stå i motsetningsforhold til kvarandre;
  • motsetningsforhold mellom lærar og elev

omstille seg

Tyding og bruk

tilpasse seg nye tilhøve;
Sjå: omstille
Døme
  • ein lærar må omstille seg frå det eine faget til det andre

omstille

omstilla

verb

Tyding og bruk

endre, tilpasse
Døme
  • omstille verksemda mot eit grønt skifte

Faste uttrykk

  • omstille seg
    tilpasse seg nye tilhøve
    • ein lærar må omstille seg frå det eine faget til det andre

stilbunke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bunke (1 med stilar (som elevar har skrive og ein lærar må rette)

instruktør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. person som instruerer;
    Døme
    • instruktøren på kurset var særs dyktig
  2. person som har ansvaret for dei kunstnarlege (og tekniske) sidene ved innøving og produksjon av film, teater, tv-program eller liknande;
    Døme
    • instruktøren for stykket var utanlandsk

meister

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lågtysk og gammalfransk, frå latin; same opphav som magister

Tyding og bruk

  1. rettleiar eller lærar i noko
    Døme
    • den herre og meister som han var sett til å tene
  2. sjølvstendig handverkar med meisterbrev
    Døme
    • lærling, svein og meister
  3. person som er særs dyktig i noko;
    ein som er best i noko;
    Døme
    • øving gjer meister;
    • vere ein meister på piano;
    • ho er ein meister til å fortelje;
    • bli norsk meister på 800 m
  4. brukt som etterledd i samansetningar: person som leier eller har oppsyn med noko

Faste uttrykk

  • vere meister for
    vere opphavsmann til;
    greie
    • han var meister for den beste nynorske kortprosaen

hovudristande

adjektiv

Tyding og bruk

som ristar på hovudet fordi ein er oppgjeven eller uroleg
Døme
  • ein hovudristande lærar

kall 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kall ‘kalling’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • Guds kall
  2. indre tildriv;
    Døme
    • kjenne eit kall til å bli lærar
  3. (distrikt for eit) embete for ein prest
    Døme
    • få eit kall

par–tre

Tyding og bruk

nokre få;
Sjå: par
Døme
  • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
  • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar

par 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lågtysk; frå latin par ‘make, like’

Tyding og bruk

  1. to eksemplar av noko som høyrer (meir eller mindre) saman
    Døme
    • eit par sko;
    • ti par sokkar
  2. gjenstand med to like delar
    Døme
    • eit par briller;
    • eit par bukser
  3. to personar som lever saman eller har eit intimt forhold
    Døme
    • paret har vore gift i 56 år;
    • eit nyforelska par;
    • er dei eit par?
  4. eining eller lag av to personar i spel, idrett, musikk eller liknande
    Døme
    • para svingar seg på dansegolvet;
    • paret vart verdsmeistrar i sandvolleyball
  5. nokre få
    Døme
    • om eit par dagar;
    • eit par tusen kroner;
    • eit par og tjue

Faste uttrykk

  • par–tre
    nokre få
    • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
    • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar