Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

døgnfluge, døgerfluge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. insekt av ordenen Ephemeroptera som lever berre kort tid
  2. noko som berre er interessant i kort tid og snart blir gløymt
    Døme
    • den nye låten vart ei døgnfluge

dissonere

dissonera

verb

Opphav

av latin dis- og sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

  1. klinge saman slik at det gjev dissonans (1)
    Døme
    • bassen i låten dissonerer med akkordane
    • brukt som adjektiv
      • dissonerande overtonar
  2. i overført tyding: klinge uharmonisk og falskt
    Døme
    • kva som dissonerer, kan diskuterast