Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
57
oppslagsord
høgt oppe
Tyding og bruk
i svært godt humør
;
veldig glad
;
euforisk
;
Sjå:
oppe
Artikkelside
til mote
Tyding og bruk
til sinns
;
med eit visst humør
;
Sjå:
mot
Døme
korleis er du til
mote
?
vere ille til
mote
Artikkelside
mot
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
móðr
‘uro i sinnet, harme, mot’
Tyding og bruk
det å vere modig og uredd
;
mental styrke til å våge noko
;
djervskap
;
sjølvtillit
Døme
ha
mot
til å gjere noko
;
miste
motet
;
halde
motet
oppe
;
setje
mot
i nokon
;
få nytt
mot
;
ta
mot
til seg
;
drikke seg til
mot
som etterledd i ord som
heltemot
livsmot
pågangsmot
sinnsstemning, humør
;
huglag
Døme
friskt
mot
!
Faste uttrykk
ha mot på noko
ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
meingars mot
eigne, sterke meiningar
ei sterk kvinne med meiningars mot
til mote
til sinns
;
med eit visst humør
korleis er du til
mote
?
vere ille til
mote
vere ved godt mot
ha god von
;
sjå lyst på situasjonen
Artikkelside
blid/glad som ei lerke
Tyding og bruk
i veldig godt og sprudlande humør
;
Sjå:
lerke
Artikkelside
lerke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lævirki
;
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
fugl i
lerkefamilien
som etterledd i ord som
songlerke
topplerke
Faste uttrykk
blid/glad som ei lerke
i veldig godt og sprudlande humør
Artikkelside
møle
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
male
, opphavleg om maleeigenskapane til ei kvern
Tyding og bruk
lune
(
1
I
, 1)
,
humør
(1)
Døme
vere i godt møle
Artikkelside
lys
2
II
,
ljos
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av dansk
lys
,
norrønt
ljóss
;
jamfør
lys
(
1
I)
Tyding og bruk
som sender ut lys
;
lysande
(1)
som er fylt av lys
;
opplyst, klar
;
motsett
mørk
Døme
lyse sommarnetter
;
den
lyse
årstida
;
midt på
lyse
dagen
;
det er
lyst
ute
;
rommet er
lyst
og triveleg
om farge: som nærmar seg kvit
;
blond
Døme
lyse
klede
;
lys
saus
;
vere
lys
i huda
;
ha
lyst
hår
brukt som
adverb
:
ein vin med
lys
gul farge
om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
Døme
snakke med
lys
røyst
;
ho har ein
lys
sopran
glad, lykkeleg
;
lovande
Døme
ha eit
lyst
sinn
;
han hadde eit
lyst
humør
;
ha gode og
lyse
minne
;
dei hadde lyse framtidsutsikter
brukt som
adverb
:
sjå
lyst
på framtida
;
no ser det ikkje
lyst
ut
skarp
(
2
II
, 7)
, klartenkt
Døme
ha eit
lyst
hovud
;
få ein
lys
idé
;
ha sine
lyse
stunder
Faste uttrykk
i lys loge
i flammer
;
i full fyr
huset stod i lys loge
Artikkelside
lunefull
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lune
(
1
I)
Tyding og bruk
full av
lune
(
1
I
, 2)
;
som har ujamt humør
;
lunete
,
uberekneleg
,
omskifteleg
Døme
ein lunefull person
;
ein lunefull motor
;
havet er lunefullt
Artikkelside
lune
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
‘månefase, skiftande huglag’
;
frå
latin
luna
‘måne’, etter trua på at månen påverkar sinnet
Tyding og bruk
stemning
(
2
II
, 1)
,
huglag
,
humør
(1)
Døme
vere i godt lune
innfall
(1)
,
nykke
(
1
I)
Døme
få eit lune
;
det er vel berre eit lune
vidd
(
3
III)
,
humør
(3)
Døme
skildre noko med lune
Artikkelside
more
1
I
mora
verb
Vis bøying
Opphav
av
moro
(
1
I)
Tyding og bruk
vekkje lystig stemning hos
;
muntre, glede
Døme
filmen såg ut til å
more
barna
Faste uttrykk
more seg
oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
more
seg over noko
;
more
seg godt
;
more
seg kongeleg
;
gå ut på byen og
more
seg
halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
more
seg med noko
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100