Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 94 oppslagsord

glattleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere glatt
Døme
  • glattleiken til stoffet;
  • materiale med ulik glattleik

glattkøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å køyre på glatt føre
Døme
  • få opplæring i glattkøyring

glattis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. glatt is (på bakken)
    Døme
    • brekke lårhalsen på glattisen;
    • utforkøyring på glattisen
  2. i overført tyding: vanske, lei stode
    Døme
    • kome på glattisen;
    • la seg lokke ut på glattisen

glatte 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stad der det er glatt;
glatt underlag;
Døme
  • falle på glatta

glattstrikking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å strikke rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på eine sida
Døme
  • øve på glattstrikking

rettkval

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bardekval av familien Balaenidae, med glatt buk og utan ryggfinne

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Tyding og bruk

  1. spiss tapp, odd, pigg
    Døme
    • brodden på ein skistav
  2. metallplate med piggar på til å feste under skoa på glatt føre
    Døme
    • gå med broddar
  3. kvass stikkereiskap hos somme dyr, særleg insekt
    Døme
    • bier og kvefs har brodd
  4. i overført tyding: noko som verkar sårande, smertefullt eller provoserande;
    skarp og kritisk bodskap
    Døme
    • eit slagord med brodd;
    • filmen har brodd mot rasisme;
    • kunst utan brodd
  5. skarp, spiss utvekst i enden av blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i leiinga av;
    i spissen for
    • ho stod i brodden for rørsla;
    • dei gjekk i brodden for meir forsking;
    • han stilte seg i brodden for eit opprør
  • ta brodden av
    veikje verknaden av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken

lubrikator

substantiv hankjønn

Uttale

lubrikaˊtor, i fleirtal lubrikaˊtorar eller lubrikatoˊrar

Opphav

av latin lubricus ‘glatt, glidande’

Tyding og bruk

automatisk smørjeapparat i ein motor eller maskin

poplin

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk; etter namnet på byen Poperinghe i Flandern

Tyding og bruk

glatt, tettvove, lett stoff som mellom anna blir brukt til jakker og kåper

polere

polera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. pusse eller gni ei overflate (til dømes med kjemisk middel) slik at ho blir glatt og blank
    Døme
    • han polerer bilen
  2. i overført tyding: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • polerte manerar;
      • eit polert språk