Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 564 oppslagsord

dagmamma

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som passar andre sine barn om dagen, oftast heime hos seg sjølv

risunge

substantiv hankjønn

Opphav

av ris (3, opphavleg ‘barn avla i riset, i skogen’

Tyding og bruk

i norrøn tid: barn fødd utanfor ekteskap

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (3

Tyding og bruk

  1. barn av hankjønn
    Døme
    • som gut var han vill av seg;
    • både gutar og jenter;
    • ho fekk ein gut
  2. ung mann;
    mann som er del av eit fellesskap
    Døme
    • han er berre guten enno;
    • siger til dei norske gutane i hopp
  3. i tiltale:
    Døme
    • kom, gutar!
    • å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • dei gamle gutane
  • dei store gutane
    dei leiande på eit område
  • det er gut det
    han er ein grepa kar
  • gutane på golvet
    dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
  • gutane på skogen
    brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
  • guten i seg
    det barnlege, gutevorne
    • han har enno mykje av guten i seg
  • guten sin
    grepa kar
    • han er jammen guten sin

oppsedar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som oppsedar nokon;
Døme
  • vere ein god lærar og oppsedar for barn og unge

oppsede

oppseda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

lære barn og unge opp til å handle i tråd med normene i miljøet dei veks opp i;
Døme
  • oppsede barna til gagns menneske
  • brukt som adjektiv:
    • lærebøker med ein oppsedande verknad

proletar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin proles ‘avkom’, opphavleg ‘person som berre gjer nytte med å avle barn’

Tyding og bruk

  1. person som lever av å selje arbeidskrafta si;
    Døme
    • proletarar i alle land, gå saman!
  2. medlem av samfunnsklasse som lever i fattigdom;
    person som ikkje eig noko

raseblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blande ulike dyrerasar
  2. nemning basert på eldre teoriar om rase (1, 2): det at menneske frå ulike folkegrupper får barn saman
    Døme
    • tidleg på 1900-talet var raseblanding sett som eit trugsmål mot folkehelsa

rasehygiene

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold (og basert på (nazistisk) raseideologi): tiltak for å styrkje visse arveeigenskapar i ei befolkning, mellom anna ved å prøve å kontrollere kven som får barn, og å hindre ekteskap mellom ulike folkegrupper;

ranke 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av rank

Faste uttrykk

  • ride ranke
    om barn: ri på kneet

rakke 3

rakka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘feie, gjere skite arbeid’

Tyding og bruk

ta bort lort etter barn eller dyr
Døme
  • rakke etter grisen

Faste uttrykk

  • rakke ned på
    tale vondt om;
    kritisere sterkt
  • rakke til
    skitne til