Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 111 oppslagsord

opphav

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘byrje’

Tyding og bruk

  1. første byrjing, utgangspunkt;
    avstamming
    Døme
    • namnet har samisk opphav;
    • ein amerikanar med norsk opphav
  2. Døme
    • opphavet til krigen
  3. brukt skjemtande om foreldre
    Døme
    • spørje opphavet om lov

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  4. helse (1, 1), det å vere frisk
  5. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  6. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  7. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  8. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  9. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    • med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre i kraft
    ta til å gjelde, bli sett i verk

kvifor, korfor

adverb

Opphav

jamfør norrønt fyrir hví, hvar fyrir; jamfør kvi (1

Tyding og bruk

  1. av kva grunn eller årsak
    Døme
    • kvifor gjorde du det?
  2. innleier ei leddsetning
    Døme
    • eg spør kvifor ho gjorde det;
    • han lurte på kvifor dei ikkje kom

leprabakterie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bakterie som er årsak til lepra

frå 1, ifrå

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; same opphav som fram

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje utgangspunkt ved stad eller rom;
    med utgangspunkt i
    Døme
    • reise frå Bodø;
    • trafikken frå fjellet;
    • kome frå jobb;
    • samle seg frå alle kantar;
    • frå kontoret ser eg heile byen
    • brukt som adverb
      • sparke frå;
      • båten driv frå
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
    Døme
    • frå Lindesnes til Nordkapp;
    • frå ende til annan;
    • frå topp til tå;
    • frå hand til munn;
    • 20 m frå huset;
    • prisar frå 10 kr og oppover;
    • frå dei eldste til dei yngste
  3. ved utgangspunktet for tid
    Døme
    • frå 1. mai til 1. juli;
    • frå gammalt av;
    • frå da av tok eg heller bussen enn å gå;
    • frå først til sist;
    • frå først av var det slik;
    • frå æve til æve
  4. ved utvikling, endring
    Døme
    • vekse frå gut til mann;
    • frå det kjende til det ukjende
  5. med opphav, årsak, grunnlag eller kjelde i
    Døme
    • vere frå landet;
    • stamme frå apane;
    • funn frå Egypt;
    • boka hennar frå 1959;
    • snøen frå i fjor;
    • helse frå nokon;
    • ordre frå høgaste hald;
    • arve frå ein onkel;
    • få hjelp frå vener;
    • høyre sladder frå nokon;
    • blø frå såret;
    • snakke frå levra;
    • fritt omsett frå tysk
    • brukt som adverb
      • ein kan lure kvar dette kjem frå
  6. med fjerning, åtskiljing, skilje eller avstand i høve til
    Døme
    • reise frå gard og grunn;
    • han reiste seg frå stolen;
    • rømme frå fengselet;
    • vere borte frå arbeidet;
    • setje frå seg nøklane;
    • bordet står noko frå veggen;
    • halde nokon frå å gjere noko;
    • ta ei klokke frå kvarandre;
    • vere skild frå nokon;
    • seie frå seg retten;
    • kople av frå maset;
    • sovne frå lyset
    • brukt som adverb
      • dei skadelidne må melde frå;
      • denne summen skal du trekkje frå

Faste uttrykk

  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • frå eller til
    utan stor skilnad i den eine eller andre retninga
    • vi kan ikkje gjere stort frå eller til
  • frå seg
    ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
    • dei vart frå seg av sinne
  • frå tid til anna
    somtid, av og til
    • slike ting skjer frå tid til anna
  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • frå … til …
    brukt til å syne spenn i tid, omfang eller anna
    • utstillinga er open frå laurdag til måndag;
    • isen er frå ti til tjue cm tjukk
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • til og frå
    fram og tilbake
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
  • til å kome frå
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
    • det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
  • vekse frå
    bli for stor for
    • slikt hadde dei vakse frå

mjøldogg

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk meldouw

Tyding og bruk

  1. (plantesjukdom med) mjølliknande sopplag på planter
  2. sekksporesopp som er årsak til mjøldogg (1)

medverkande

adjektiv

Opphav

av medverke

Tyding og bruk

  1. som verkar saman med noko anna
    Døme
    • ei medverkande årsak;
    • naturen i området er medverkande til at reiselivet blømer
  2. som er med på eit arbeid, ei oppgåve, ein produksjon eller liknande saman med andre
    Døme
    • medverkande songarar og musikarar
    • brukt som substantiv
      • dei medverkande i teaterstykket

melankoli

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av melas ‘svart’ og kholos, khole ‘galle’, ettersom ein trudde svart galle var årsak til melankoli

Tyding og bruk

nedstemd, mismodig stode;
tungsinn
Døme
  • kjenne seg att i melankolien og nostalgien i boka

hår

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

  1. trådforma utvokster eller hudvedheng hos fleircella dyregrupper;
    særleg brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
    Døme
    • han hadde ikkje mange håra att på hovudet
  2. samla hårvekst, særleg på hovudet
    Døme
    • ha raudt, tjukt hår;
    • få grått hår;
    • vaske og føne håret;
    • setje opp håret i ein topp
  3. i botanikk: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter

Faste uttrykk

  • eit hår i suppa
    noko som er ubehageleg eller passar dårleg
  • gje nokon grå hår
    vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
  • henge i eit hår
    så vidt kunne bergast;
    henge i ein tynn tråd
  • ikkje eit hår betre
    ikkje det spor betre
  • ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
    ikkje skade nokon fysisk i det heile
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • lyfte seg sjølv etter håret
    setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget treng ein spelar med hår på brystet
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk ferja
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra

gje nokon grå hår

Tyding og bruk

vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon;
Sjå: hår