Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

relieff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, av relever ‘høgje, lyfte’

Tyding og bruk

opphøgd figur eller ornament på ei flate av stein, metall, tre eller liknande

Faste uttrykk

  • i skarpt relieff
    klart framheva
  • setje i relieff
    framheve sterkt

i skarpt relieff

Tyding og bruk

klart framheva;
Sjå: relieff

relieffkart

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kart der terrengformasjonane er framstilte i relieff

medaljong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk , opphavleg ‘stor medalje’

Tyding og bruk

  1. rund eller oval kapsel med eit miniatyrportrett eller anna minne i ei halskjede
  2. relieff eller liknande i rund eller oval ramme på møbel, vegg eller liknande
  3. lite, rundt, steikt kjøtstykke
    Døme
    • ein medaljong av kalv

kamé, kame

substantiv hankjønn

Uttale

kameˊ

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk

Tyding og bruk

smykkestein med utskore bilete i relieff;
til skilnad frå intaglio

høgrelieff

substantiv inkjekjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

relieff med sterkt opphøgde figurar;
til skilnad frå basrelieff

setje i relieff

Tyding og bruk

framheve sterkt;
Sjå: relieff

bilethoggarkunst, bildehoggarkunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

grein av biletkunst som omfattar former i rommet, særleg skulpturar og relieff

stereoskop

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå -skop

Tyding og bruk

optisk instrument som gjev att bilete med relieff og djupn

hautrelieff

substantiv inkjekjønn

Uttale

åˊrelief

Opphav

av fransk haut ‘høg’

Tyding og bruk

relieff med sterkt opphøgde figurar;
til skilnad frå basrelieff