Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
50
oppslagsord
lat
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
latr
;
jamfør
engelsk
late
‘sein’
Tyding og bruk
uvillig til å gjere noko
;
utan energi og tiltakslyst
;
doven
(1)
,
giddelaus
Døme
vere for lat til å arbeide
som hallar svakt
;
motsett
bratt
Døme
ei lat trapp
Artikkelside
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
late
2
II
lata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
lata
;
av
lat
Faste uttrykk
late seg
dovne seg
;
drive dank
eg låg og lata meg til langt på dag
Artikkelside
la
3
III
,
late
3
III
lata
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
late
(
1
I)
Tyding og bruk
gje lov
eller
høve til å
;
tillate å
;
ikkje hindre eller setje seg imot
Døme
vi får la henne gjere det
;
vi lèt dei sleppe fri
;
dei lét henne kome
;
vi har late dei drive på med sitt
syte for at noko blir gjort
;
få til å
Døme
du må la meg tenkje meg om
;
dei lét advokaten setje opp eit testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
Døme
la dette bli mellom oss!
la meg vere i fred!
la oss gå!
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
la bli
ikkje gjere
kan du la bli å forstyrre meg!
la det skure
ikkje gripe inn når noko går gale
la det stå til
ha von om at noko skjer på beste måte
la gå at
det får så vere at (noko er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la ankeret gå!
ok, det får bli slik!
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
la seg ...
gje tillating eller moglegheit til å
la seg intervjue
;
ho lét seg ikkje skremme
;
dei lot seg ikkje lure
;
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
la vente på seg
kome seint
snøen lét vente på seg
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
Artikkelside
daff
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
slapp
(2)
,
lat
(1)
,
giddelaus
Døme
første omgang var litt daff
;
det var ein daff gjeng som kom
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
mosen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
mose
(
4
IV)
Tyding og bruk
varm, raudleitt og døsig, gjerne etter søvn
Døme
han låg mosen og lat i solsteiken
lummer og disig
Døme
det vart mose i vêret
Artikkelside
vantriven
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
triven
Tyding og bruk
som vantrivst
Døme
kålrota er vantriven
;
sauene er vantrivne
lat
,
doven
Artikkelside
lete
3
III
leta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
lat
Faste uttrykk
lete seg
late seg
Artikkelside
igjen
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
í gegn
‘imot’
Tyding og bruk
tilbake til same staden
;
att
(2)
Døme
kome heim igjen
;
kom snart igjen!
tilbake på same staden
;
att
(3)
Døme
halde igjen
;
ho lever igjen etter at mannen døydde
;
etle igjen noko
;
bli verande igjen
på ny
;
att
(5)
Døme
byrje på skulen igjen
;
gjere noko om igjen
brukt om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt
;
att
(6)
Døme
få igjen noko ein har lånt vekk
;
byggje kyrkja opp igjen etter brannen
;
finne igjen noko ein har mista
;
friskne til igjen
;
kjenne igjen ein gammal klassekamerat
brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande
;
att
(7)
Døme
lat igjen døra!
knyt igjen sekken!
skispora fauk fort igjen
brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest
;
att
(8)
Døme
ha noko igjen for bryet
;
dette skal du ha igjen!
det er litt igjen i flaska
Faste uttrykk
igjen og igjen
gong på gong
;
opp att og opp att
dei gjorde den same feilen igjen og igjen
sitje igjen
bli tilbake etter skuletid som straff
ta igjen
gjere motstand
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100