Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

ubestemt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke avgjort, avtalt
    Eksempel
    • utsette noe på ubestemt tid
  2. Eksempel
    • en ubestemt indre uro
  3. Eksempel
    • svare ubestemt
  4. i språkvitenskap: som ikke angir et avgrenset, fastslått eller kjent betydningsinnhold
    Eksempel
    • ‘en’, ‘ei’, ‘et’ er ubestemte artikler;
    • ‘noen’ er ubestemt pronomen;
    • ‘gutt’ er substantiv i ubestemt form
Artikkelside

katolsk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk eller fransk, fra latin; av gresk katholikos ‘allmenn, universell’

Betydning og bruk

som hører til eller vedkjenner seg katolisismen
Eksempel
  • en katolsk hjelpeorganisasjon;
  • den katolske skolen i nabolaget

Faste uttrykk

  • de katolske brev
    navn på sju brev i Det nye testamente som er adressert til en vid eller ubestemt leserkrets
  • den katolske kirken
    verdensomspennende kirkesamfunn som har paven som overhode
  • katolsk i hodet
    tullete;
    forvirret, gal
  • mer katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
    som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves
Artikkelside

de katolske brev

Betydning og bruk

navn på sju brev i Det nye testamente som er adressert til en vid eller ubestemt leserkrets;
Artikkelside

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Betydning og bruk

  1. selvstendig stykke, utgreiing i en avis, tidsskrift eller oppslagsverk
    Eksempel
    • en artikkel om Bulgaria
  2. (handels)vare, vareslag
    Eksempel
    • en butikk med et mangfold av artikler
  3. stykke, paragraf i en lov(bok) eller lignende
    Eksempel
    • vise til en artikkel i kjøpsloven;
    • første artikkel i trosbekjennelsen
  4. tidligere i grammatikk: trykklett småord som knyttes til substantiv for å vise kjønn, tall og bestemthet;
    jamfør kvantor
    Eksempel
    • etterhengt artikkel;
    • ubestemt artikkel
Artikkelside

junior 1

substantiv hankjønn

Opphav

av junior (2

Betydning og bruk

  1. (klasse for) yngre idrettsutøver
    Eksempel
    • han er junior ennå;
    • vinne NM for juniorer;
    • stille i junior
  2. i ubestemt form entall: den yngste av to mannlige familiemedlemmer;
    sønn i huset
    Eksempel
    • jeg traff bare junior hjemme
  3. yngre eller uerfaren person på en arbeidsplass eller lignende
    Eksempel
    • bedriften betalte sine juniorer godt
Artikkelside

bange anelser

Betydning og bruk

ubestemt bekymring eller frykt for at noe skal gå dårlig;
Se: anelse
Eksempel
  • få, ha bange anelser;
  • å få rett i sine bange anelser
Artikkelside

tid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tid – det går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tid – ta det med ro;
    • en times tid – ca. en time;
    • han avbryter hele tiden – stadig vekk;
    • all min tid – hele livet;
    • dra, trekke ut tiden – forhale noe;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tiden – før det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorg – ta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (3);
    • være forut for sin tid – se forut;
    • være tidenes største – (fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tann – se tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    (være) svært bra
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger
  • for tiden
    nå
  • før i tiden
    tidligere
  • i sin tid
    tidligere, for lenge siden
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert
  • på ubestemt tid
    til så lenge
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    la være å forsere
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til
  • vende i tide
    snu før det er for sent
Artikkelside

n-te, n.

adjektiv

Opphav

av n (2

Betydning og bruk

  1. i matematikk: ordenstall til n;
    jamfør n (2, 1)
    Eksempel
    • forhøye et tall i n-te potens
  2. i overført betydning: som har høy, men ubestemt tallverdi
    Eksempel
    • jeg spør deg for n-te gang
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: om tidsrom
    Eksempel
    • det kommer dager etter disse;
    • leve herrens glade dager;
    • i gamle dager;
    • i våre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslo-dagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    (med gammel genitiv) nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning), (ligne) svært mye
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • i overført betydning: tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    (fra svensk) tid for, på tide med
  • år og dag
    svært lenge
    • det er år og dagen siden jeg så henne
Artikkelside

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    • hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen
Artikkelside
Side 1 av 3