Avansert søk

Bokmålsordboka 94 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-

usikkerhet (om hva som er rett, best, sant eller lignende);

dra/trekke i tvil
ikke være overbevist om noe;
tvile på noe eller noen
motivet hennes ble dratt i tvil;
trekke rapporten i tvil
feie all tvil til side
overbevise (noen) helt om noe
ha sine tvil
være usikker;
tvile
heve over all tvil
være helt sikkert
det er hevet over all tvil at hun er den beste kandidaten
la tvilen komme tiltalte til gode
la de usikre momentene avgjøre en sak til fordel for den som har mest å tape
reise tvil
skape tvil eller mistro om noe
så tvil om
skape tvil eller usikkerhet om noe
de sår tvil om planen har noe for seg
under tvil
brukt etter en vurdering merket av usikkerhet eller uenighet
de stemte ja under tvil
uten tvil
helt sikkert
dette er uten tvil den beste løsningen

verb

være usikker på om noe er rett, sant, godt eller lignende;
være i tvil, være usikker
Eksempel
- tvile på opplysningene;
- han tvilte ikke på historien;
- hun tviler på alt som blir sagt
brukt som adjektiv: skeptisk (1), usikker
Eksempel
- stille seg tvilende til forslaget;
- en tvilende mine