Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

tuba

substantiv hankjønn

Opphav

latin ‘rør’; samme opprinnelse som tube

Betydning og bruk

stort messingblåseinstrument med dyp tone

helikon

substantiv intetkjønn

Uttale

heˊlikån

Opphav

etter navnet på det greske fjellområdet Helikon, de ni musers hjem

Betydning og bruk

stor ringformet tuba som særlig brukes i janitsjarorkester

kontrabasstuba

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor tuba med det laveste toneregisteret av tubatypene

basstuba

substantiv hankjønn

Opphav

av bass (1

Betydning og bruk

tuba stemt i F eller Ess

tube

substantiv hankjønn

Opphav

latin tuba ‘rør’

Betydning og bruk

  1. avlang beholder av metall eller plast med trang åpning (som en klemmer innholdet ut av)
    Eksempel
    • majones, smelteost på tube;
    • kaviartube, tannpastatube
  2. med. forbindelsen mellom svelg og mellomøre
  3. med. rørformet instrument til å undersøke og behandle med gjennom kroppsåpningene

tubaist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spiller tuba i orkester

bass 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk basso; fra middelalderlatin bassus ‘dyp’

Betydning og bruk

  1. dypeste mannsstemme
    Eksempel
    • synge bass
  2. sanger med bass (1, 1)
    Eksempel
    • koret mangler basser
  3. dypeste stemme i en komposisjon
    Eksempel
    • sette bass til en melodi
  4. del(er) av et musikkinstrument som får fram de dypeste tonene
    Eksempel
    • pianoet var ustemt i bassen
  5. dypeste del av et tonespektrum
    Eksempel
    • regulere bassen på forsterkeren
  6. kortform av kontrabass, elbass
  7. i hornmusikk: tuba