Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

svekke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med svak

Betydning og bruk

gjøre svak
Eksempel
  • sykdommen har svekket henne;
  • svekke noens stilling;
  • partiet kom svekket ut av striden;
  • det gode førstegangsinntrykket ble noe svekket
  • brukt som adjektiv:
    • ha svekket syn

tære på

Betydning og bruk

Se: tære
  1. gå ut over;
    svekke, slite
    Eksempel
    • sola tærer på snøen;
    • syren tærer på metallet;
    • tære på kreftene
  2. bruke av, forbruke
    Eksempel
    • tære på ressursene

splitt og hersk

Betydning og bruk

det å svekke motstandere ved å gjøre dem innbyrdes uenige;

miste seg selv

Betydning og bruk

tape eller svekke egen personlighet eller identitet;
Se: miste

hule ut

Betydning og bruk

Se: hule
  1. gjøre hul
    Eksempel
    • hule ut en stokk
  2. i overført betydning: ødelegge eller svekke (noe) innenfra
    Eksempel
    • inflasjonen huler ut pengeverdien

bryte ned

Betydning og bruk

Se: bryte
  1. rive over ende
    Eksempel
    • de hadde brutt ned gjerdet
  2. løse opp
    Eksempel
    • bryte ned fett
  3. svekke, ødelegge
    Eksempel
    • bryte ned motstanden

avkrefte

verb

Opphav

jamfør kraft (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sykdommen avkreftet henne
    • brukt som adjektiv:
      • han var blek og avkreftet etter anstrengelsen
  2. Eksempel
    • avkrefte et rykte;
    • mistanken om alvorlig sykdom ble heldigvis avkreftet

dempe

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘få (ild) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; beslektet med damp

Betydning og bruk

  1. gjøre svakere, mildere eller mindre;
    Eksempel
    • dempe musikken;
    • dempe forventningene;
    • dempe veksten i boligprisene;
    • dempe spenningen mellom landene
    • brukt som adjektiv:
      • vi satt i en kinosal med dempet belysning
  2. gradvis få til å stoppe
    Eksempel
    • dempe ballen;
    • dempe svingningene i en elektrisk krets
    • brukt som adjektiv
      • dempede bølger

Faste uttrykk

  • dempe seg
    være mindre høymælt;
    roe seg
    • nå må dere dempe dere litt!
    • hun bad meg om å dempe meg

tære

verb

Opphav

norrønt tæra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. løse opp;
    etse, smuldre
    Eksempel
    • fuktighet kan tære;
    • rusten tærer
  2. slite på;
    jamfør tærende (1)
    Eksempel
    • usikkerhet tærer;
    • en situasjon som tærer

Faste uttrykk

  • tære opp
    • gå i oppløsning
      • snøen tæres opp
    • ødelegge ved å smuldre eller etse opp
      • tære opp plasten
  • tære på
    • gå ut over;
      svekke, slite
      • sola tærer på snøen;
      • syren tærer på metallet;
      • tære på kreftene
    • bruke av, forbruke
      • tære på ressursene
  • tære på flesket
    • være uten mat;
      sulte
    • greie seg med det en har
      • store fond gjør at en kan tære på flesket

splitte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dele med fysisk kraft;
    kløyve, spalte;
    skille
    Eksempel
    • treet ble splittet i to av lynet
    • brukt som adjektiv:
      • ha i den splittede vaniljestangen
  2. få til å dele seg opp;
    Eksempel
    • politiet splittet demonstrantene
  3. forårsake splittelse;
    jamfør splittende
    Eksempel
    • konflikten splittet arbeiderbevegelsen
    • brukt som adjektiv:
      • et splittet folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetningsfylt
    Eksempel
    • et splittet sinn;
    • splittede følelser

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekke motstandere ved å gjøre dem innbyrdes uenige