Bokmålsordboka
utpining
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utpining | utpiningen | utpininger | utpiningene |
| hunkjønn | ei/en utpining | utpininga | ||
Betydning og bruk
det å pine ut eller svekke ved hard medfart eller rovdrift;
Eksempel
- utpining av jorda