Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
støtvis
,
støytvis
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
i støt, rykkevis
Eksempel
ordene kom
støtvis
og usammenhengende
som adjektiv
:
Eksempel
støtvis
tale
Artikkelside
paffe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
løse ut et (lyddempet) skudd
puste ut tobakksrøyk støtvis (slik at det høres)
Artikkelside
hakke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hacken
Betydning og bruk
slå eller hogge gjentatte ganger (med skarpt redskap)
Eksempel
hakke
med kniven i en plankestubb
;
hakke
hull på isen
;
hønene
hakket
hverandre
dele i småbiter
;
karve
(
3
III
, 1)
Eksempel
hakke
urter
;
hakke
opp kjøtt
;
hakke
i stykker noe
lyde ujevnt eller støtvis
Eksempel
motoren
hakket
og harket
;
han
hakket
og stammet
i håndarbeid:
hekle
(
3
III)
på en spesiell måte
Faste uttrykk
hakke på noen
stadig kritisere eller småskjenne på noen
hakke tenner
skjelve (
særlig
av kulde) så tennene slår mot hverandre
Artikkelside
hakkete
,
hakket
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har
hakk
(
1
I
, 2)
;
som er skadet av hakk
Eksempel
en
hakkete
økseegg
brukt som
adverb
: med avbrudd,
støtvis
(1)
Eksempel
hun leste
hakkete
;
han spilte stykket hakkete
Artikkelside
kvekke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
særlig om frosk eller and: gi fra seg en serie enstonige lyder
;
jamfør
kvekk
(
4
IV)
Eksempel
froskene
kvekker
nede ved tjernet
om person: snakke med støtvis og enstonig stemme
Eksempel
jo da, kvekket bestefaren
Artikkelside
knegge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gneggja
Betydning og bruk
vrinske
Eksempel
hingsten
knegget
og stampet i bakken
le støtvis
Eksempel
karene
knegget
og lo
Artikkelside
humpe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
være i støtvis, hoppende bevegelse, særlig på grunn av ujevnt underlag
Eksempel
bilen
humpet
og ristet på den dårlige veien
gå haltende
Eksempel
humpe
av gårde på krykker
Faste uttrykk
humpe og gå
gå på et vis
det humper og går på jobben
Artikkelside
tøff
3
III
interjeksjon
Opphav
lydord
Betydning og bruk
brukt for å etterligne støtvis lyd fra motor
Eksempel
tøff
,
tøff
, sa lokomotivet
Artikkelside
stamme
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stama
;
beslektet
med
stam
(
2
II)
og
stemme
(
3
III)
Betydning og bruk
tale støtvis, hakkende, stotre (på grunn av talefeil
eller
nervøsitet)
Eksempel
barn som
stammer
, blir ofte ertet
;
bli nervøs og begynne å hakke og
stamme
Artikkelside
stakkato
2
II
adverb
Opphav
fra
italiensk
egentlig
‘løsgjort’
Betydning og bruk
i
musikk
kort
(
2
II
, 2)
,
støtvis
;
motsatt
legato
(
2
II)
Eksempel
spille, synge
stakkato
hakkete
Eksempel
snakke
stakkato
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100