Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

spatel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin diminutiv av spatha ‘sverd’; fra gresk

Betydning og bruk

mindre kniv- eller spadeformet redskap, særlig brukt til kjemisk eller farmasøytisk arbeid

sparkel

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Spachtel; beslektet med spatel

Betydning og bruk

tynn plate med håndtak til å sparkle med
sparkelmasse