Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
137 treff

Bokmålsordboka 137 oppslagsord

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  2. komme (seg)
    Eksempel
    • slippe forbi en hindring;
    • slippe fra en forfølger;
    • slippe lett fra en ulykke;
    • (ikke) slippe fra hjemme;
    • slippe fram for presten;
    • slippe fri, løs;
    • slippe gjennom kontrollen, en eksamen;
    • slippe inn;
    • slippe til;
    • slippe unna;
    • slippe ut
    • få fri
      • vi slapp tidligere på skolen i dag
  3. bryte av, stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp;
    • maten slapp opp – tok slutt
  4. miste eller løsne tak, grep
    Eksempel
    • slippe koppen i golvet;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • selja slipper barken
    • la seg gli, falle
      • slippe seg ned fra en gren
    • la løpe, bevege seg fritt
      • slippe hunden;
      • slippe (ut) krøttera;
      • slippe en ut av fengselet – løslate;
      • slippe (en) løs – også: la (en) få fritt spillerom
  5. i forbindelser som
    Eksempel
    • (ikke) slippe av syne, (ikke) slippe med øynene – (ikke) ta øynene fra
    • slutte å interessere
      • ideen ville ikke slippe meg
  6. bli fri for, unngå
    Eksempel
    • slippe å gjøre noe

Faste uttrykk

  • slippe inn
    (la) få adgang
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

sprute

verb

Opphav

opprinnelig ‘skyte fram, spire’, beslektet med sprudle

Betydning og bruk

  1. slippe ut væske
    Eksempel
    • det sprutet vann ut av slangen
  2. Eksempel
    • dra til noen så blodet spruter;
    • søla sprutet om beina;
    • regne så det spruter
  3. Eksempel
    • kjøre så grusen spruter;
    • snøen sprutet unna skiene
  4. sende ut væske i stråler (1 eller dråper;
    Eksempel
    • sprute vann på noen
  5. sende ut
    Eksempel
    • sprute gnister
  6. Eksempel
    • sprute ut i latter
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

slippe av syne

Betydning og bruk

ta øynene fra;
ikke følge med på;
Se: slippe, syn
Eksempel
  • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
Artikkelside

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se;
    Eksempel
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Eksempel
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Eksempel
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. usedvanlig skue
    Eksempel
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Eksempel
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Eksempel
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Eksempel
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Eksempel
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

utflukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kortvarig tur eller reise;
    Eksempel
    • en fire timers utflukt med buss
  2. påskudd for å slippe unna noe;
    Eksempel
    • komme med dumme utflukter
Artikkelside

gå fri

Betydning og bruk

slippe straff;
slippe unna;
Se: fri, gå
Artikkelside

ikke dø i synden

Betydning og bruk

ikke slippe uten straff;
Se: dø, synd
Eksempel
  • du får ikke dø i synden!
Artikkelside

ørret, aure 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk ørred; norrønt aurriði ‘den som farer fram og tilbake på aurbunn (i gytetiden)'

Betydning og bruk

laksefisk med flere svarte flekker langs buksiden enn laks;
Salmo trutta
Eksempel
  • få fem fine ørreter;
  • slippe ørreten ut igjen i sjøen
  • brukt i ikke-tellelig betydning:
    • fiske ørret med stang;
    • drive oppdrett av laks og ørret
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

  1. hel, uten unntak;
    i fullt omfang
    Eksempel
    • bruke all fritiden sin på idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldrene;
    • det er tydelig for all verden;
    • spise opp all maten;
    • i all framtid;
    • i all evighet;
    • all slags folk;
    • han forstod ikke alt de sa;
    • hun har vært konservativ all sin tid;
    • i alle fall
  2. i (altfor) stor mengde
    Eksempel
    • være lei av alt bråket;
    • hvorfor alt dette oppstyret?
    • la oss slippe all denne sytinga
  3. størst mulig, største
    Eksempel
    • med all mulig velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til bekymring
  4. hva som helst;
    enhver form for
    Eksempel
    • all mat er ikke like god;
    • alle ting fikk større betydning;
    • alt håp er ute;
    • det går over all forstand
  5. hver eneste;
    hver og en
    Eksempel
    • ikke alle dager er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vært gjort i alle år;
    • det er på alle måter et godt tilbud;
    • se en sak fra alle sider
    • brukt som substantiv:
      • alle og enhver;
      • alles øyne hvilte på henne;
      • alle må registrere seg
  6. brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
    det hele;
    det eneste
    Eksempel
    • alt er ikke sagt i denne saken;
    • alt var bedre før;
    • ikke for alt i verden!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det rareste av alt;
    • være med på alt som er gøy;
    • musikken betyr alt for ham;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
  7. brukt foran relativsetning: så mye som
    Eksempel
    • vi sprang alt det vi orket;
    • de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • all ting
    det hele;
    alt mulig;
    jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting ble bedre etterpå;
    • da kan all ting skje
  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alle var der
    bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det
  • alt i alt
    i det store og hele;
    til sammen
    • alt i alt kan vi være godt fornøyd;
    • alt i alt var det en fortjent seier
  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
  • feie all tvil til side
    overbevise alle
  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst
  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra
  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i alt
    til sammen;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kommer til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over all forventning
    svært bra
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
  • én for alle og alle for én
    slik at hver enkelt har fullt ansvar
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle
Artikkelside