Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

slagsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

  1. det å slåss eller kjempe, oftest med bare never;
    Eksempel
    • komme i slagsmål;
    • han havner alltid i slagsmål i fylla
  2. i overført betydning: opphetet diskusjon mellom svært uenige parter
    Eksempel
    • det ble et veritabelt slagsmål om foreldreretten

durabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘varig’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et durabelt slagsmål;
  • et durabelt uvær;
  • en durabel fest
  • brukt som adverb
    • vinne durabelt

utarte

verb

Opphav

etter tysk ausarten

Betydning og bruk

utvikle seg til noe verre
Eksempel
  • diskusjonen utartet til krangel;
  • det er viktig at volden ikke får utarte;
  • krangelen utartet seg til slagsmål

slåsskjempe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

sterk person som gjerne deltar i slagsmål
Eksempel
  • bråkmakere og slåsskjemper ble bortvist av politiet

slåss

verb

Opphav

opprinnelig passiv av slå (2, med betydning ‘slå hverandre’

Betydning og bruk

  1. slå og sparke hverandre;
    være i slagsmål
    Eksempel
    • slåss på tørre never
  2. være med i eller føre krig
    Eksempel
    • soldater som trente og sloss i Afghanistan
  3. konkurrere om noe
    Eksempel
    • hundene sloss om maten
  4. arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
    Eksempel
    • de har slåss mot overmakten hele livet
  5. streve hardt for å klare seg;
    Eksempel
    • slåss med en sykdom

blodig

adjektiv

Opphav

norrønt blóðugr

Betydning og bruk

  1. tilsølt med blod
    Eksempel
    • en blodig nese
  2. som fører til blodsutgytelse
    Eksempel
    • et blodig slagsmål;
    • en blodig borgerkrig
  3. grusom, forferdelig;
    hjerteløs, urimelig
    Eksempel
    • blodige priser;
    • en blodig urett;
    • ta blodig hevn;
    • blodig alvor
    • brukt som adverb:
      • bli blodig fornærmet;
      • det er blodig urettferdig
  4. Eksempel
    • en blodig skildring

skamslå

verb

Betydning og bruk

slå fordervet;
gi kraftig juling
Eksempel
  • bli skamslått i et slagsmål

Faste uttrykk

  • skamslå seg
    slå seg kraftig
    • hun falt ned trappa og skamslo seg

scene, sene 2

substantiv hankjønn

Uttale

seˋne

Opphav

gjennom latin; av gresk skene ‘bu, telt’

Betydning og bruk

  1. avgrenset område, ofte opphøyet fra gulvet, der en forestilling blir vist;
    jamfør podium
    Eksempel
    • scenen i lokalet var dårlig;
    • scenen forestiller en dagligstue
  2. avsnitt i en film eller en akt i et teaterstykke
    Eksempel
    • akten har tre scener
  3. situasjon, opptrinn
    Eksempel
    • det ender med stygge scener og slagsmål
  4. pinlig opptrinn, oppgjør, trette
    Eksempel
    • lage scener

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    • med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    • som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • gå til scenen
    bli skuespiller
  • sette i scene
    • planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
    • sette i gang
      • kuppforsøket er satt i scene fra utlandet

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin campus ‘(slag)mark’

Betydning og bruk

  1. fiendtlig sammenstøt;
    slag, strid
    Eksempel
    • være i kamp;
    • en kamp på liv og død;
    • mange soldatar falt i kamp;
    • rapportere om kampene
  2. slagsmål
    Eksempel
    • det var kamp med knyttede never
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Eksempel
    • kampen om seieren stod blant de fire beste
  4. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • kamp om studieplasser;
    • kampen mot kreft;
    • kjempe en kamp med seg selv;
    • mane til kamp for bedre kår;
    • hun gir seg ikke uten kamp;
    • en kamp mellom godt og vondt

Faste uttrykk

  • gi opp kampen
    gi opp å kjempe
  • i kampens hete
    i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
    • boka ble skrevet i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kampen for tilværelsen
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe

håndgripelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

handgripelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: bruk av hendene i sammenstøt;
slagsmål
Eksempel
  • det kom til håndgripeligheter;
  • ty til håndgripeligheter

Faste uttrykk

  • gå til håndgripeligheter
    bruke fysisk makt;
    ty til vold