Bokmålsordboka
slåsskjempe
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en slåsskjempe | slåsskjempen | slåsskjemper | slåsskjempene |
| hunkjønn | ei/en slåsskjempe | slåsskjempa | ||
Betydning og bruk
sterk person som gjerne deltar i slagsmål
Eksempel
- bråkmakere og slåsskjemper ble bortvist av politiet