Bokmålsordboka
håndgripelighet, handgripelighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en handgripelighet | handgripeligheten | handgripeligheter | handgripelighetene |
| en håndgripelighet | håndgripeligheten | håndgripeligheter | håndgripelighetene | |
| hunkjønn | ei/en handgripelighet | handgripeligheta | handgripeligheter | handgripelighetene |
| ei/en håndgripelighet | håndgripeligheta | håndgripeligheter | håndgripelighetene | |
Betydning og bruk
i flertall: bruk av hendene i sammenstøt;
slagsmål
Eksempel
- det kom til håndgripeligheter;
- ty til håndgripeligheter
Faste uttrykk
- gå til håndgripeligheterbruke fysisk makt;
ty til vold