Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

skramme

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med skjære (2

Betydning og bruk

lett skade på overflaten av noe;
flenge, rift;
skrubbsår
Eksempel
  • slippe fra ulykken uten en skramme

bakparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bilen fikk skrammer på bakpartiet

opprevet

adjektiv

Opphav

av foreldet opprive ‘gjøre nervøs’

Betydning og bruk

  1. som er revet hull på eller har skrammer
    Eksempel
    • fillete og opprevne klær;
    • være helt opprevet i ansiktet
  2. ute av seg;
    fortvilt, sjokkert
    Eksempel
    • hun var opprevet etter den tragiske ulykken

skrammete, skrammet

adjektiv

Betydning og bruk

full av riper og skrammer