Artikkelside

Bokmålsordboka

skramme

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen skrammeskrammenskrammerskrammene
hunkjønnei/en skrammeskramma

Opphav

fra tysk; beslektet med skjære (2

Betydning og bruk

rift, hudsår
Eksempel
  • slippe fra ulykken uten en skramme