Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

skalle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skalli

Betydning og bruk

  1. hode på dyr eller menneske
    Eksempel
    • en glattbarbert skalle;
    • hun skjøt elgen rett i skallen
  2. hode som sete for tanker og forstand;
    jamfør hode (3)
    Eksempel
    • ha lite vett i skallen
  3. Eksempel
    • være rynkete i skallen;
    • flytte brillene opp i skallen
  4. støt med pannen;
    jamfør springskalle
    Eksempel
    • gi noen en skalle
  5. tørr, steinete jordrygg
  6. banke (1, 1) i sjøen

skalle 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som skalle (1, opprinnelig ‘skinn fra skallen på rein’

Betydning og bruk

vinterskotøy av reinskinn med hårene ut
Eksempel
  • samiske skaller

skrukk

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt skrokkr ‘sammenskrumpet kropp’

Betydning og bruk

ujevnhet på en flate;
rynke, fold
Eksempel
  • ha skrukker i skallen;
  • få en skrukk på kjolen

Faste uttrykk

  • i skrukk
    sammenstuet, krøllete (2)
  • skrukk i skrukk
    med mange skrukker
    • dressen er skrukk i skrukk etter et par timers bruk

sletne

verb

Betydning og bruk

bli slett(ere)
Eksempel
  • terrenget sletnet noe;
  • rynkene i skallen sletnet

øyehule, øyenhule

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hvert av to hulrom på framsiden av skallen der øyeeplet ligger

hornrot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rot (1

Betydning og bruk

sted der et horn (1) er festet til skallen