Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

skalle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skalli

Betydning og bruk

  1. panne (2, (for)hode
    Eksempel
    • være rynket i skallen;
    • flytte brillene opp i skallen;
    • ha lite vett i skallen
  2. støt, puff med pannen
    Eksempel
    • gi noen en skalle
  3. tørr, steinet jordrygg
  4. banke, grunne i sjøen

skalle 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som skalle (1 egentlig ‘skinn fra skallen på rein’

Betydning og bruk

vinterskotøy av reinskinn med hårene ut (som samene bruker)

hornrot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rot (1

Betydning og bruk

sted der et horn (1) er festet til skallen

øyehule, øyenhule

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hvert av to hulrom på framsiden av skallen der øyeeplet ligger

sletne

verb

Betydning og bruk

bli slett(ere)
Eksempel
  • terrenget sletnet noe;
  • rynkene i skallen sletnet

skrukk

substantiv hankjønn

skrukke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med norrønt skrokkr ‘sammenskrumpet kropp’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha skrukker i skallen;
  • skrukker på en kjole

Faste uttrykk

  • i skrukk
    sammenstuet

rynke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rynke (2

Betydning og bruk

smal fold, skrukk
Eksempel
  • ha rynker i skallen

rukke 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • rukke skallen