Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

rettholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av rett (3 og holt (1

Betydning og bruk

lang, rett fjøl eller list av tre eller metall til å rette inn mur, vegg eller lignende etter