Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

respektere

verb

Betydning og bruk

  1. ha respekt for;
    akte
    Eksempel
    • respektere sine foreldre
  2. ta hensyn til
    Eksempel
    • respektere trafikkreglene

mæte

verb

Opphav

norrønt meta ‘måle, verdsette, respektere’; av svensk mäta ‘måle’

Betydning og bruk

Eksempel
  • de mætte det ikke

krenke

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lavtysk krenken, av krank ‘syk’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • krenke noen;
    • føle seg krenket
    • brukt som adjektiv
      • krenkende ytringer;
      • krenkende oppførsel
  2. ikke respektere;
    Eksempel
    • krenke menneskerettighetene;
    • krenke landets grenser;
    • bli beskyldt for å ha krenket privatlivets fred

integritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin integritas, av integer ‘hel, urørt’

Betydning og bruk

  1. en stats rett til å være selvstendig
    Eksempel
    • garantere de små landenes integritet
  2. rett til å ikke bli ydmyket;
    det å være ukrenkelig
    Eksempel
    • respektere et individs integritet;
    • vern om personlig integritet
  3. det å ikke la seg påvirke av andres holdninger eller meninger
    Eksempel
    • ha høy faglig integritet
  4. datasikkerhet som hindrer hacking og systemfeil

hjemror, heimror

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ror (1

Betydning og bruk

ferd hjem i båt, særlig fra fiske;
til forskjell fra utror
Eksempel
  • de måtte respektere klokkeslettene for tidligst utror og senest hjemror

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset

vørde, vøre

verb

Opphav

norrønt virða; beslektet med verdi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han blir mindre vørdt enn de andre;
    • hun vørder ikke noen ting
  2. ense, bry seg om
    Eksempel
    • du skal ikke vørde slikt snakk;
    • hun vørder ikke å svare ham

anse 1

verb

Uttale

anˋse

Opphav

norrønt ansa, anza

Betydning og bruk

  1. gi akt (på), legge merke (til), ense

anerkjenne

verb

Opphav

av tysk anerkennen

Betydning og bruk

  1. erkjenne som riktig, berettiget, gyldig
    Eksempel
    • anerkjenne et argument;
    • anerkjenne en stat;
    • anerkjenne en rekord;
    • anerkjenne et krav
  2. Eksempel
    • bli anerkjent;
    • anerkjenne ens dyktighet
  3. Eksempel
    • anerkjenne et fremragende forskningsresultat

adlyde

verb

Opphav

av ad (1 og lyde (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • adlyde sine foreldre;
  • adlyde ordre