Bokmålsordboka
mæte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mæte | mæter | mætte | har mætt | mæt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mætt + substantiv | mætt + substantiv | den/det mætte + substantiv | mætte + substantiv | mætende |
Opphav
norrønt meta ‘måle, verdsette, respektere’; av svensk mäta ‘måle’Betydning og bruk
Eksempel
- de mætte det ikke