Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

plager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som plager noen
Eksempel
  • komme unna plageren

plage 2

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • varmen plager meg;
  • være plaget av sykdom

Faste uttrykk

  • plage livet av noen
    være til stor sjenanse for noen
    • kritikerne plager livet av henne

plage 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin ‘hogg, slag’

Betydning og bruk

noe eller noen som er årsak til lidelse
Eksempel
  • gikta var hans store plage;
  • hun er en plage for sine omgivelser

Faste uttrykk

  • død og plage
    brukt for å uttrykke ergelse

universalmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. middel som kan brukes mot mange slags sykdommer og plager;
    Eksempel
    • rosenrot ble lansert som et universalmiddel
  2. noe som kan brukes til mye og løser mange slags problemer;
    omfattende botemiddel
    Eksempel
    • det fins ikke noe universalmiddel mot kriminalitet

terapi

substantiv hankjønn

Uttale

terapiˊ

Opphav

av gresk therapeia ‘pleie, kur’

Betydning og bruk

  1. behandling av fysiske eller psykiske plager og sykdommer
    Eksempel
    • gå i terapi hos en psykolog;
    • terapien var vellykket
  2. noe som har helsebringende effekt;
    Eksempel
    • musikken er terapi for meg

styggen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stygg skapning
    Eksempel
    • vepsen, den vesle styggen
  2. Eksempel
    • det var som styggen selv forfulgte ham

Faste uttrykk

styggen på ryggen

Betydning og bruk

negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;

plage livet av noen

Betydning og bruk

være til stor sjenanse for noen;
Se: plage
Eksempel
  • kritikerne plager livet av henne

selvmedisinering, sjølmedisinering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at en person (uten avtale med lege) selv prøver å kurere fysiske eller psykiske plager ved hjelp av medisiner eller rusmidler

selvpisker, sjølpisker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som pisker seg selv;
person som plager eller straffer seg selv