Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

orgel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra middelalderlatin , opprinnelig ‘instrument som består av organer’, dvs. piper

Betydning og bruk

instrument der tonene dannes ved at luft blåses fra belger gjennom piper, og som en spiller på ved hjelp av manualer og pedaler

Eksempel

hun spiller orgel på gudstjenestene

- elorgel
- husorgel
- kirkeorgel

intonasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør intonere

Betydning og bruk

i musikk: fastsetting av en tone (med et instrument eller med stemmen)
Eksempel
- sangerens intonasjon lå litt for høyt;
- ha presis intonasjon
i orgel- og pianobygging: siste justering av et instruments tonehøyde, klangfarge og lignende
Eksempel
- arbeide lenge med intonasjonen av orgelet
i språkvitenskap: setningsmelodi, tonegang