Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

oppfarende

adjektiv

Opphav

av opp og fare (2

Betydning og bruk

bråsint, hissig
Eksempel
  • være hissig og oppfarende av seg

temperament

substantiv intetkjønn

Uttale

temperamanˊg

Opphav

fra latin ‘blanding’

Betydning og bruk

  1. grunnpreg i følelseslivet til et individ;
    karakteristisk måte å være og reagere på;
    Eksempel
    • de har vidt forskjellig temperament;
    • ha et kunstnerisk temperament
  2. det å være livlig eller oppfarende
    Eksempel
    • ha temperament;
    • det er et voldsomt temperament på gutten

hissig

adjektiv

Opphav

av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’

Betydning og bruk

  1. oppsatt på;
    ivrig
    Eksempel
    • hissig til å arbeide;
    • være hissig på å bli ferdig;
    • myggen ble ennå hissigere;
    • et nytt og hissig virus har slått til
  2. bråsint, oppfarende
    Eksempel
    • være hissig av seg;
    • høre hissige stemmer;
    • han ble hissig og skjelte oss ut;
    • det endte i en hissig debatt
  3. Eksempel
    • en hissig kamp
  4. om sår, byll og lignende: rød og betent

Faste uttrykk

  • hissig på grøten
    ivrig etter å oppnå noe;
    pågående, motivert

buldrebasse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppfarende person;
en som buldrer (1;

koleriker

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk ‘gallesyk’; jamfør kolera

Betydning og bruk

hissig, oppfarende person

ilter

adjektiv

Opphav

trolig av dansk ild, samme opprinnelse som ill; påvirket av vilter

Betydning og bruk

  1. bråsint, oppfarende, hissig
    Eksempel
    • iltre naboer;
    • han er oppfarende og ilter av seg;
    • iltre protester
  2. intens, skarp, skjærende
    Eksempel
    • en ilter haglbyge;
    • et iltert skrik;
    • bli vekket av en ilter vekkeklokke

kolerisk

adjektiv

Opphav

jamfør koleriker

Betydning og bruk

brushane

substantiv hankjønn

Opphav

av bruse

Betydning og bruk

  1. vadefugl i snipefamilien der hannen om våren har en stor fjærkrage som den reiser under kamp;
    Calidris pugnax
  2. oppfarende person

heftig

adjektiv

Opphav

fra tysk eller lavtysk; jamfør norrønt heipt ‘fiendskap’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det kom noen heftige stormkast;
    • et heftig ordskifte;
    • heftig og begeistret
  2. Eksempel
    • han har et heftig gemytt

irritabel

adjektiv

Opphav

av latin irritabilis, av irritare; jamfør irritere

Betydning og bruk

  1. som lett reagerer overfor påvirkning
    Eksempel
    • irritable slimhinner
  2. som lett blir irritert, lett mister humøret
    Eksempel
    • være oppfarende og irritabel