Artikkelside

Bokmålsordboka

koleriker

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kolerikerkolerikerenkolerikerekolerikerne

Opphav

av gresk ‘gallesyk’; jamfør kolera

Betydning og bruk

hissig, oppfarende person