Artikkelside

Bokmålsordboka

temperament

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et temperamenttemperamentettemperamenttemperamentertemperamentatemperamentene

Uttale

temperamanˊg

Opphav

fra latin ‘blanding’, etter forestillingen om at sinnstilstanden ble bestemt av blandingsforholdet mellom kroppsvæskene

Betydning og bruk

  1. grunnpreg i følelseslivet til et individ, karakteristisk måte å være og reagere på, lynne
  2. det å være livlig eller oppfarende
    Eksempel
    • ha temperament