Bokmålsordboka
irritabel
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| irritabel | irritabelt | irritable | irritable |
Opphav
av latin irritabilis, av irritare; jamfør irritereBetydning og bruk
- som lett reagerer overfor påvirkning
Eksempel
- irritable slimhinner
- som lett blir irritert, lett mister humøret
Eksempel
- være oppfarende og irritabel