Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

operere

verb

Opphav

av latin operari

Betydning og bruk

  1. utføre et kirurgisk inngrep på en pasient
    Eksempel
    • operere noen for kreft;
    • bli operert for nyrestein
  2. arbeide, virke
    Eksempel
    • operere med store tall;
    • operere på børsen
  3. betjene eller styre en maskin, et anlegg eller lignende
    Eksempel
    • operere en maskin

brystprotese

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kunstig erstatning for bryst som er operert bort

operasjonsstue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rom (på sykehus) der pasienter blir operert

alias 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

alternativt navn;
Eksempel
  • politiet mener at mannen har operert med flere aliaser og aldre

klaffefeil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

feil på en klaff (1, 3), særlig hjerteklaff
Eksempel
  • bli operert for en klaffefeil

komme under kniven

Betydning og bruk

bli operert;
Se: kniv

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og blad (2) til å skjære med
    Eksempel
    • spise med kniv og gaffel;
    • stikke noen med kniv
  2. skjærende del i maskin
    Eksempel
    • kniven i en slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kniven på strupen
    trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
    • han har kniven på strupen;
    • hun fikk kniven på strupen;
    • laget spilte med kniven på strupen;
    • nå er det kniven på strupen for dem
  • komme under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

implantat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vev, organ, protese eller lignende som er implantert
Eksempel
  • få operert inn et implantat

biomateriale

substantiv intetkjønn

Opphav

av bio-

Betydning og bruk

kunstig eller naturlig materiale som blir operert inn i levende organisme for å samvirke med biologiske systemer

epilepsi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘angrep, anfall’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for tilstander med kortvarige forstyrrelser av hjernens funksjoner som kan gi anfall med bevisstløshet og kramper
Eksempel
  • få påvist epilepsi;
  • bli operert for epilepsi