Bokmålsordboka
epilepsi
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en epilepsi | epilepsien | epilepsier | epilepsiene |
Opphav
fra gresk ‘angrep, anfall’Betydning og bruk
fellesbetegnelse for tilstander med kortvarige forstyrrelser av hjernens funksjoner som kan gi anfall med bevisstløshet og kramper
Eksempel
- få påvist epilepsi;
- bli operert for epilepsi