Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

elevaˊtor, i flertall elevaˊtorer eller elevatoˊrer

fra engelsk; av latin elevare ‘løfte opp’

heis (1, 1)
Eksempel
- han tok elevatoren til topps
del av apparat eller mekanikk (2) som løfter noe
i overført betydning: lag som stadig rykker opp og ned mellom divisjonene
Eksempel
- elevatoren er nok en gang klar for toppserien

adverb

fra tysk eller lavtysk noch

i tillegg til det som er nevnt;