Bokmålsordboka
heis 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en heis | heisen | heiser | heisene |
Opphav
av heise (1Betydning og bruk
Faste uttrykk
- gå i heisengå tapt;
gå til grunne - komme i heisen(etter gammel straffemetode til sjøs der en ble heist opp i råa med en stropp under armene) komme i knipe;
måtte stå til rette