Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

monisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra nylatin; jamfør mon-

Betydning og bruk

filosofisk grunnsyn som går ut fra at alt kan forklares ut fra ett grunnprinsipp;
til forskjell fra dualisme og pluralisme

pluralisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofisk lære som forklarer virkeligheten ut fra et samspill mellom flere enn to selvstendige prinsipper;
    til forskjell fra monisme og dualisme (2)
  2. politisk oppfatning om at makt skal spres på flere grupper, institusjoner og lignende;
    politisk system med høy grad av maktfordeling
  3. (det å være åpen for et) mangfold av synspunkter og verdier;
    (toleranse for) kulturelt, etnisk og religiøst mangfold

dualisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra nylatin; av dualis

Betydning og bruk

  1. sammensmeltning av to motstridende elementer eller lignende;
    Eksempel
    • dualismen mellom nasjonal rett og folkerett
  2. lære som hevder at alt går tilbake på to motsatte grunnprinsipper i tilværelsen;
    til forskjell fra monisme