mark 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og marginBetydning og bruk
- gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
Eksempel
- gå tur i skog og mark
- dyrket grunn;
Eksempel
- arbeide ute på markene
Eksempel
- sitte på marka;
- det er tele i marka
- som etterledd i ord som
- misjonsmark
Faste uttrykk
- føre i markenlegge fram, framføre;
argumentere- de har ført mange argumenter i marken
- i markapå selve stedet;
utendørs;
ut/ute i felten- gjøre studier i marka
- slå av markaovervinne
- upløyd markområde som ikke er utforsket
- på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark