Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

måke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

måse

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt már; jamfør norrønt tilnavn mási og mellomnorsk tilnavn máki

Betydning og bruk

fugl i måkefamilien, særlig av slekta Larus, for eksempel fiskemåke, gråmåke og hettemåke

måke 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

redskap formet som en spade til å måke med;

- snømåke

vogge 2, vugge 2

verb

Betydning og bruk

bevege seg, gynge fram og tilbake, fra side til side eller opp og ned
Eksempel
- vogge med overkroppen;
- gresset vogger i vinden;
- måken vogger på bølgene
- som adjektiv i presens partisipp:
  voggende valsetakt
sette i gyngende eller svaiende bevegelse
Eksempel
- vogge barnet i søvn