Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

lunte 2

verb

Opphav

jamfør lavtysk lunderen ‘fordrive tiden, nøle’

Betydning og bruk

gå eller trave smått og makelig
Eksempel
  • gå og lunte
Artikkelside

lunt

substantiv intetkjønn

Opphav

av lunte (2

Betydning og bruk

det å lunte (2;
langsom gang;
langsomt trav
Artikkelside

lunte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘fille’

Betydning og bruk

ledning til å tenne en sprengladning
Eksempel
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • være rolig og tålmodig
    • være sen i oppfattelsen
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
Artikkelside

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem
Artikkelside

kinaputt

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med putre

Betydning og bruk

fyrverkerieffekt av papprør fylt med svartkrutt og med lunte, som lager et skarpt smell når lunta blir tent på
Artikkelside