Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kuven

adjektiv

Betydning og bruk

som buer ut på midten;
rundaktig, konveks

kuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kúfr

Betydning og bruk

rundaktig topp, kul eller lignende

kuvete, kuvet

adjektiv

Opphav

jamfør kuv

Betydning og bruk

rundaktig, kuven
Eksempel
  • kuvete fjellformasjoner

kuve seg

Betydning og bruk

hvelve seg opp;
bli kuven;
Se: kuve
Eksempel
  • planker som kuver seg;
  • fjellet kuvet seg opp over bygda

kuve

verb

Betydning og bruk

lage kuv

Faste uttrykk

  • kuve seg
    hvelve seg opp;
    bli kuven
    • planker som kuver seg;
    • fjellet kuvet seg opp over bygda