Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
97 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    1. barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    2. i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge
Artikkelside

konge 2

adjektiv

Betydning og bruk

svært bra, storartet
Eksempel
  • dette blir konge!

Faste uttrykk

  • helt konge
    maksimalt bra
    • konserten er helt konge;
    • hun var helt konge i kampen;
    • det var helt konge å vinne prisen
Artikkelside

vasall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; opprinnelig keltisk

Betydning og bruk

  1. i middelalderen: person som ble gitt privilegier av en konge eller lensherre i bytte mot administrativ eller militær tjeneste
  2. Eksempel
    • sjefen krever at vi opptrer som underdanige vasaller
  3. Eksempel
    • det britiske imperiet og dets vasaller
Artikkelside

veitsle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veizla, av veita ‘yte, skaffe’

Betydning og bruk

  1. festlig selskap med mat og drikke;
  2. om norrøne forhold: rett til fritt opphold for konge eller embetsmann med følge
Artikkelside

underkonge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt undirkonungr

Betydning og bruk

om eldre forhold: småkonge (1) underordnet en annen konge
Artikkelside

bergkonge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i folketro: konge over bergtussene
Artikkelside

valgkonge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konge som kommer på tronen fordi han er valgt;
til forskjell fra arvekonge
Artikkelside

vikingkonge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konge (1, 3) i vikingtiden
Artikkelside

rokering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. sjakktrekk der konge og tårn flyttes samtidig
  2. det å omstrukturere noe;
    omflytting, ombytting
    Eksempel
    • en rokering i partiets ledelse
Artikkelside

rokade

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør rokere

Betydning og bruk

  1. sjakktrekk der konge og tårn flyttes samtidig
  2. i overført betydning: omstrukturering av noe
    Eksempel
    • vi gjør en rokade på laget
Artikkelside