Bokmålsordboka
rokering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rokering | rokeringen | rokeringer | rokeringene |
| hunkjønn | ei/en rokering | rokeringa | ||
Betydning og bruk
- sjakktrekk der konge og tårn flyttes samtidig
- omflytting, ombytting
Eksempel
- en rokering i partiets ledelse