Bokmålsordboka
rokere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rokere | rokerer | rokerte | har rokert | roker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rokert + substantiv | rokert + substantiv | den/det rokerte + substantiv | rokerte + substantiv | rokerende |
Opphav
fra fransk og, italiensk, av fransk roc; italiensk rocco ‘tårn’, egentlig fra persiskBetydning og bruk
utføre en rokade