Bokmålsordboka
omrokere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omrokere | omrokerer | omrokerte | har omrokert | omroker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omrokert + substantiv | omrokert + substantiv | den/det omrokerte + substantiv | omrokerte + substantiv | omrokerende |
Opphav
jamfør rokereBetydning og bruk
bytte om på;
flytte på
Eksempel
- omrokere midlene