Artikkelside

Bokmålsordboka

veitsle

substantiv hunkjønn eller hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen veitsleveitslenveitslerveitslene
hunkjønnei/en veitsleveitsla

Opphav

norrønt veizla, av veita ‘yte, skaffe’

Betydning og bruk

  1. festlig selskap med mat og drikke;
  2. om norrøne forhold: rett til fritt opphold for konge eller embetsmann med følge