Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

klor 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk khloros ‘gulgrønn’

Betydning og bruk

grunnstoff med atomnummer 17 som i fri tilstand er en giftig gass;
kjemisk symbol Cl

klor 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt klór

Betydning og bruk

merke etter kloring
Eksempel
  • ha noen stygge klor i ansiktet

klore 1

verb

Betydning og bruk

  1. desinfisere med klor;
    Eksempel
    • drikkevannet må klores
  2. bleke med klor (1
    Eksempel
    • klore hvitt tøy

klore 2

verb

Opphav

norrønt klóra; beslektet med klo

Betydning og bruk

  1. rive eller rispe med klør eller negler
    Eksempel
    • klore noen på kinnet;
    • bite og klore;
    • klore seg til blods
  2. hogge, gripe tak med klør eller fingrer
    Eksempel
    • klore seg fast;
    • klore seg til bergveggen
  3. skrive eller tegne slurvete
    Eksempel
    • klore sammen et brev

Faste uttrykk

  • klore til seg
    grafse til seg
    • klore til seg en billett til konserten

kaliumklorid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forbindelse av kalium og klor (1;
fargeløse krystaller som er hovedkomponenten i klorholdig kunstgjødsel

kalsiumklorid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forbindelse mellom kalsium og klor (1 som er et hvitt stoff som trekker til seg fuktighet, og som for eksempel brukes til veisalt

halogen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk nydanning ‘saltlager’; jamfør -gen (1

Betydning og bruk

betegnelse for grunnstoffene fluor, klor, brom, jod og astat, som danner salt direkte med metaller

desinfeksjonsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

middel brukt til å desinfisere med
Eksempel
  • klor blir brukt som desinfeksjonsmiddel

klorat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

salt av syre som består av klor, hydrogen og oksygen

klorsalt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hver av flere forbindelser mellom hydrogen, klor og oksygen