Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kleve

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klefi, gjennom gammelengelsk, fra latin clibanus ‘ildsted’; av gresk klibanos ‘ildsted’

Betydning og bruk

om eldre forhold: lite rom;

kløver 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk klever, i betydningen ‘kortslag’ fra tysk eller fransk, av latin trifolium ‘treblad’; beslektet med kleime (2

Betydning og bruk

  1. slekt av planter med rød, hvit eller gul krone (1, 6) i erteblomstfamilien;
    Trifolium
  2. spillkort merket med svarte kløverblad
    Eksempel
    • spille ut kløver;
    • melde kløver;
    • kløver er trumf