Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

kamel

substantiv hankjønn

Uttale

kameˊl

Opphav

norrønt kamell, gjennom lavtysk og gresk kamelos; fra semittisk gamal ‘pukkeldyr’

Betydning og bruk

  1. klauvdyr med pukkel;
    fellesbetegnelse for kamel (2) og dromedar
  2. kamel (1) med to puklar;
    Camelus bactrianus

Faste uttrykk

  • svelge/sluke kameler
    godta noe som en egentlig er imot for å oppnå noe annet

mothårs

adverb

Betydning og bruk

  1. mot hårene;
    motsatt medhårs (1)
    Eksempel
    • stryke pelsen mothårs
  2. i overført betydning: med stor motstand
    Eksempel
    • partiet svelger kameler mothårs
    • brukt som adjektiv
      • mothårs scenekunst

medhårs

adverb

Betydning og bruk

  1. med hårene;
    motsatt mothårs (1)
    Eksempel
    • børste pelsen medhårs
  2. i overført betydning: uten motstand
    Eksempel
    • sluke kameler medhårs
    • brukt som adjektiv
      • produksjonen er medhårs og pyntelig

Faste uttrykk

  • stryke noen medhårs
    behandle noen med forsiktighet for å unngå konflikt eller misnøye
    • han smisker aldri og stryker ingen medhårs

kameldrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. avl (1, 1) av kameler
  2. flokk av kameler som blir drevet av sted

kamelkaravane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

karavane (1) med kameler

kamelfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av partåete klauvdyr med lang hals som omfatter kameler, dromedarer og lamaer;
Camelidae

kameldriver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver en flokk kameler

karavane

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, fra persisk; opprinnelig av sanskrit karabha ‘kamel’

Betydning og bruk

  1. stort reisefølge (2) med kameler eller andre lastedyr
    Eksempel
    • en karavane med kameler er på vei igjennom ørkenen
  2. rekke av kjøretøyer på vei mot et felles mål
    Eksempel
    • motorsyklistene kjører i karavane