Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
25 treff
Bokmålsordboka
25
oppslagsord
hylster
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
og
lavtysk
Betydning og bruk
dekke rundt noe
;
futteral
Eksempel
hylsteret på pistolen
kokong
Eksempel
larven krøp ut av
hylsteret
sitt
Artikkelside
dra
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
draga
Betydning og bruk
trekke
(1)
mot seg
;
slite
(2)
,
rykke
(1)
,
hale
(
2
II)
Eksempel
hal i og
dra
!
hun dro hardt i døra
;
dra til seg hånden
;
dra noen tettere inntil seg
;
moren drar datteren i armen
;
strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg
;
dragse
,
slepe
(
2
II
, 1)
Eksempel
dra
på en tung koffert
;
passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land
;
politiet dro forbryterne ut av bilen
;
hesten drar kjerra opp bakken
;
traktroren drar plogen over jordet
;
han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted
;
reise
(
3
III)
Eksempel
dra
sin vei
;
hun har
dratt
til utlandet
;
skal vi dra på tur?
dra
til fjells
;
kan vi dra snart?
de dro hjem tidlig
;
det gjør vondt å dra fra dere
;
vi drar en tur til Bergen i helga
;
toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
dra for gardinene
;
læreren dro gutten vekk fra de andre
;
dra ut kontakten
;
dra ut skuffen
;
dra håret bakover
;
dra forhenget til side
;
dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Eksempel
dra slipesteinen
;
motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
hun dro hånden gjennom håret
;
han drar fingeren varsomt langs kniven
;
jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
dra
sverdet
;
tyvene dro kniv
;
dra fram noe fra under senga
;
kunden drar opp lommeboka og betaler
;
han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
dra
på skuldrene
;
dra
på smilebåndet
;
munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg
;
ha tekke på
Eksempel
blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen
;
mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet
;
han skulle dra damer med gitaren
;
komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til
;
trekke
(6)
Eksempel
dra
opp retningslinjer
;
historikeren drar paralleller mellom ulike epoker
;
vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et
drag
(3)
;
suge inn, trekke inn
Eksempel
dra pusten dypt
;
han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg
;
samle, vinne, få
Eksempel
vi må
dra
lærdom av denne episoden
;
de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
dra på seg buksa
;
dra genseren over hodet
;
dra av seg kjolen
komme inn på
;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
det fins mange eksempler en kan dra fram
;
dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
dra
på det ene beinet
i
idrett
: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
ligge foran og
dra
;
kan noen andre dra litt?
i overført betydning
: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
dra
noe i tvil
;
det ene
drar
det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
uværet dro forbi
;
en kald vind dro over høyden
Faste uttrykk
dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
reise fra
;
forlate
(1)
det er tungt å dra fra barna sine
gjøre avstand større
laget dro fra konkurrentene
trekke noe til side
hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon
;
trekke
(5)
inn,
innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen
;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene
;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
øke farten
mange sjåfører drar på over sletta
smøre tykt på
;
overdrive
jeg liker å dra på litt for å få en god historie
ta hardt i
;
trykke til
bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket)
;
pådra seg
, måtte finne seg i
dra på seg en bot
;
dra på seg gult kort
;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
dovne seg
ligge og dra seg til langt på dag
kare seg
turlaget dro seg opp fjellet
;
om morgenen er det bare å dra seg opp av senga
;
ettåringen dro seg bortover gulvet
fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling
;
hen dro seg ofte unna vennene sine
;
ulven dro seg vekk mellom trærne
;
dra deg vekk, din pøbel!
forløpe,
li
(
2
II
, 1)
dagen drar seg mot kveld
;
kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt
;
spisse seg til
, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten
;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
stramme
dra tauet til
;
dra reima til
slå til noen
dra til noen midt i ansiktet
dra ut
vare lenge
;
trekke ut
de frykter saken drar ut i tid
hale ut
;
drøye
(2)
mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden
Artikkelside
hus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hús
Betydning og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
Eksempel
bygge hus
;
ha både
hus
og hytte
;
et toetasjes
hus
;
sette opp nye
hus
på gården
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkehus
sykehus
uthus
våningshus
bosted
,
hjem
(
1
I
, 1)
Eksempel
i pressområder er det vanskelig å skaffe seg
hus
;
husets
folk
;
barna i
huset
;
være herre i eget hus
personer som bor i et hus
;
husstand, familie
Eksempel
en venn av
huset
;
vekke hele
huset
kongelig eller adelig familie eller slekt
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
Eksempel
representantenes
hus
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
i ord som
dekkshus
førerhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
i ord som
frøhus
sneglehus
i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill
;
kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
gå hus forbi
ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
navnet gikk meg hus forbi
;
jentenes prestasjoner har gått hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som en (for å være med på noe)
holde åpent hus
ta imot gjester uten spesiell innbydelse
hus under hver busk
tilholdssted hvor som helst
i hus
under tak
;
innendørs
få avlingen i hus
;
vi kom i hus før været brøt løs
ikke til å være i hus med
umulig å bo sammen med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi skal ta for oss forholdene her på huset
som blir betalt av en restaurant eller lignende
vi håper vodkaen er på huset
Artikkelside
strømpe
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
tettsittende plagg til å tre på hvert av beina
;
hose
;
sokk
(1)
Eksempel
få hull i strømpene
som etterledd i ord som
knestrømpe
nylonstrømpe
beskyttende dekke
eller
hylster omkring en ledning
eller
annen komponent
Artikkelside
slire
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slíðr
Betydning og bruk
hylster til å stikke kniv, sverd, sabel
eller lignende
i
Eksempel
stikke kniven i slira
rest av hylster rundt stilken på noen sopper
;
jamfør
sliresopp
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
, av
ut
Betydning og bruk
under åpen himmel
;
i friluft
;
utendørs
;
motsatt
inne
(1)
Eksempel
gå
ute
og fryse
;
ligge
ute
;
barna var
ute
og lekte
;
ute på trappa
;
han lette ute og inne
på et sted unna et visst utgangspunkt
;
borte
(1)
Eksempel
ute på fjorden
;
ute på gangen
;
ute på landstedet
ikke hjemme
;
ikke til stede
Eksempel
sjefen er
ute
;
være
ute
og handle
hjemmefra i lengre tid
;
i utlandet
;
på fremmed sted
Eksempel
våre landsmenn hjemme og
ute
;
hun er ute på langfart
hjemmefra for å være selskapelig
Eksempel
være ute på byen
;
de var ute til langt på natt
utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke
eller lignende
Eksempel
kyllingen er ute av skallet
;
skjorta di henger ute
brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert
eller lignende
Eksempel
han er
ute
av historien
;
gården er ute av familien
i virksomhet
;
på ferde
;
til stede
Eksempel
være
ute
med strekene sine
;
han er
ute
og skriver i avisen igjen
;
er det du som er
ute
og går
;
være
ute
etter revansj
;
når ulykken er
ute
brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
Eksempel
være
ute
for et uhell
;
hun var ute for for en svindler på ferien
til ende
;
forbi, slutt
;
utgått
Eksempel
eventyret er
ute
;
før året er
ute
;
tiden er ute
ikke på moten
;
ikke etterspurt
;
motsatt
inne
(6)
Eksempel
de gammeldagse vekkerklokkene er helt
ute
Faste uttrykk
hundre og ett ute
det ser virkelig ille ut
;
spillet er tapt
;
jamfør
hundreogen
hvis dette går galt, er hundre og ett ute
;
nå er hundre og ett ute
ille ute
i store vanskeligheter
;
i fare
får du motorstopp her, er du ille ute
ute av spill
ikke kunne delta i noe
;
ikke være aktivt med på noe
være sent ute
være (for) sen til noe
;
være forsinket
være sent ute med julehandelen
;
han var altfor sent ute til toget
være ute av seg
kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse
eller lignende
han var ute av seg av sorg
;
jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til
;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv
være ute etter
prøve å treffe
;
prøve å få has på (noen)
være ute med noen
ikke være håp om redning
;
være fortapt
hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside
smokk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
smokkr
‘brystduk’
;
av
smyge
Betydning og bruk
hylster av gummi til å ha på finger
gummihylster med hull i til å ha rundt en flaskeåpning til å suge av
;
jamfør
tåtesmokk
Eksempel
hullet i smokken er laget for langsom mating
liten
tutt
(1)
av gummi eller lignende med plastskive som gis til spedbarn for trøst
;
narresmokk
,
tutt
(3)
Eksempel
ungen suger på smokken
;
slutte med smokk
Artikkelside
skjede
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
norrønt
flertall
skeiðir
‘slire’
Betydning og bruk
hylster
,
slire
Eksempel
stikke sverdet i
skjeden
gang mellom de ytre kjønnsorganene og livmoren hos kvinne
eller
hunn av pattedyr
;
vagina
Artikkelside
ballong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
balonˊg
Opphav
fra
fransk
;
av
italiensk
balla
‘ball’
Betydning og bruk
hylster
, pose (av gummi, plast
eller lignende
) som er fylt med luft
eller
med gass som er lettere enn luft
Eksempel
blåse opp en
ballong
;
fargerike ballonger fylt med helium
ballong
(1)
som politiet bruker for å måle om en fører av et motorisert kjøretøy har drukket alkohol
Eksempel
politiet bad ham blåse i ballongen
stor, rund beholder av tynt, lufttett materiale som svever i lufta ved å være fylt med
gass
(2)
eller
varmluft
;
luftballong
Eksempel
fly rundt jorda i en ballong
beholder av
glass
(1)
med
ballongform
som etterledd i ord som
vinballong
Faste uttrykk
lufta gikk ut av ballongen
interessen, engasjementet for et tiltak
eller lignende
ble (brått) svekket
eller
borte
Artikkelside
kappe
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
middelalderlatin
cap
(
p
)
a
;
jamfør
kåpe
Betydning og bruk
vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
Eksempel
rektor og dekan har på seg kappe
som etterledd i ord som
munkekappe
ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
Eksempel
hun tar på seg kappa og går ut
som etterledd i ord som
regnkappe
hodeplagg
av lett stoff til kvinner
smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
hylster
(1)
,
dekke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
blykappe
frøkappe
hælkappe
hudfold
hos
bløtdyr
;
jamfør
kappedyr
liten overbygning over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene
;
sammenbindingsartikkel
Faste uttrykk
bære kappa på begge skuldrene
prøve å være venn med begge parter i en strid
;
tjene to herrer
kappe og krage
presteembete
snu/vende kappa etter vinden
slutte opp om det som for tiden er mest populært
partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden
;
han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
ta på sin kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100