Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
24 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
hylster
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
og
lavtysk
Betydning og bruk
dekke rundt noe
;
futteral
Eksempel
hylsteret på pistolen
kokong
Eksempel
larven krøp ut av
hylsteret
sitt
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
, av
ut
Betydning og bruk
under åpen himmel
;
i friluft
;
utendørs
;
motsatt
inne
(1)
Eksempel
gå
ute
og fryse
;
ligge
ute
;
barna var
ute
og lekte
;
ute på trappa
;
han lette ute og inne
på et sted unna et visst utgangspunkt
;
borte
(1)
Eksempel
ute på fjorden
;
ute på gangen
;
ute på landstedet
ikke hjemme
;
ikke til stede
Eksempel
sjefen er
ute
;
være
ute
og handle
hjemmefra i lengre tid
;
i utlandet
;
på fremmed sted
Eksempel
våre landsmenn hjemme og
ute
;
hun er ute på langfart
hjemmefra for å være selskapelig
Eksempel
være ute på byen
;
de var ute til langt på natt
utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke
eller lignende
Eksempel
kyllingen er ute av skallet
;
skjorta di henger ute
brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert
eller lignende
Eksempel
han er
ute
av historien
;
gården er ute av familien
i virksomhet
;
på ferde
;
til stede
Eksempel
være
ute
med strekene sine
;
han er
ute
og skriver i avisen igjen
;
er det du som er
ute
og går
;
være
ute
etter revansj
;
når ulykken er
ute
brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
Eksempel
være
ute
for et uhell
;
hun var ute for for en svindler på ferien
til ende
;
forbi, slutt
;
utgått
Eksempel
eventyret er
ute
;
før året er
ute
;
tiden er ute
ikke på moten
;
ikke etterspurt
;
motsatt
inne
(6)
Eksempel
de gammeldagse vekkerklokkene er helt
ute
Faste uttrykk
hundre og ett ute
det ser virkelig ille ut
;
spillet er tapt
;
jamfør
hundreogen
hvis dette går galt, er hundre og ett ute
;
nå er hundre og ett ute
ille ute
i store vanskeligheter
;
i fare
får du motorstopp her, er du ille ute
ute av spill
ikke kunne delta i noe
;
ikke være aktivt med på noe
være sent ute
være (for) sen til noe
;
være forsinket
være sent ute med julehandelen
;
han var altfor sent ute til toget
være ute av seg
kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse
eller lignende
han var ute av seg av sorg
;
jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til
;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv
være ute etter
prøve å treffe
;
prøve å få has på (noen)
være ute med noen
ikke være håp om redning
;
være fortapt
hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside
smokk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
smokkr
‘brystduk’
;
av
smyge
Betydning og bruk
hylster av gummi til å ha på finger
gummihylster med hull i til å ha rundt en flaskeåpning til å suge av
;
jamfør
tåtesmokk
Eksempel
hullet i smokken er laget for langsom mating
liten
tutt
(1)
av gummi eller lignende med plastskive som gis til spedbarn for trøst
;
narresmokk
,
tutt
(3)
Eksempel
ungen suger på smokken
;
slutte med smokk
Artikkelside
skjede
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
norrønt
flertall
skeiðir
‘slire’
Betydning og bruk
hylster
,
slire
Eksempel
stikke sverdet i
skjeden
gang mellom de ytre kjønnsorganene og livmoren hos kvinne
eller
hunn av pattedyr
;
vagina
Artikkelside
ballong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
balonˊg
Opphav
fra
fransk
;
av
italiensk
balla
‘ball’
Betydning og bruk
hylster
, pose (av gummi, plast
eller lignende
) som er fylt med luft
eller
med gass som er lettere enn luft
Eksempel
blåse opp en
ballong
;
fargerike ballonger fylt med helium
ballong
(1)
som politiet bruker for å måle om en fører av et motorisert kjøretøy har drukket alkohol
Eksempel
politiet bad ham blåse i ballongen
stor, rund beholder av tynt, lufttett materiale som svever i lufta ved å være fylt med
gass
(2)
eller
varmluft
;
luftballong
Eksempel
fly rundt jorda i en ballong
beholder av
glass
(1)
med
ballongform
som etterledd i ord som
vinballong
Faste uttrykk
lufta gikk ut av ballongen
interessen, engasjementet for et tiltak
eller lignende
ble (brått) svekket
eller
borte
Artikkelside
kappe
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
middelalderlatin
cap
(
p
)
a
;
jamfør
kåpe
Betydning og bruk
vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
Eksempel
rektor og dekan har på seg kappe
som etterledd i ord som
munkekappe
ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
Eksempel
hun tar på seg kappa og går ut
som etterledd i ord som
regnkappe
hodeplagg
av lett stoff til kvinner
smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
hylster
(1)
,
dekke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
blykappe
frøkappe
hælkappe
hudfold
hos
bløtdyr
;
jamfør
kappedyr
liten overbygning over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene
;
sammenbindingsartikkel
Faste uttrykk
bære kappa på begge skuldrene
prøve å være venn med begge parter i en strid
;
tjene to herrer
kappe og krage
presteembete
snu/vende kappa etter vinden
slutte opp om det som for tiden er mest populært
partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden
;
han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
ta på sin kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside
kabel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
kabel
og
fransk
câble
;
fra
latin
capulum
‘reip, fangline’, av
capere
‘ta’
Betydning og bruk
kraftig
trosse
(
1
I)
av tau
eller
ståltråd
;
vaier
ledning for elektriske eller optiske signaler som er innkapslet i et isolerende hylster
i overført betydning
: (lang) klatt av avføring
;
bæsj, lort
Faste uttrykk
legge en kabel
ha avføring
;
bæsje
Artikkelside
hus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hús
Betydning og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
Eksempel
bygge hus
;
ha både
hus
og hytte
;
et toetasjes
hus
;
sette opp nye
hus
på gården
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkehus
sykehus
uthus
våningshus
bosted
,
hjem
(
1
I
, 1)
Eksempel
i pressområder er det vanskelig å skaffe seg
hus
;
husets
folk
;
barna i
huset
;
være herre i eget hus
personer som bor i et hus
;
husstand, familie
Eksempel
en venn av
huset
;
vekke hele
huset
kongelig eller adelig familie eller slekt
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
Eksempel
representantenes
hus
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
i ord som
dekkshus
førerhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
i ord som
frøhus
sneglehus
i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill
;
kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
gå hus forbi
ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
jentenes prestasjoner har gått hus forbi
;
navnet gikk meg hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som en (for å være med på noe)
holde åpent hus
ta imot gjester uten spesiell innbydelse
hus under hver busk
tilholdssted hvor som helst
i hus
under tak
;
innendørs
få avlingen i hus
;
vi kom i hus før været brøt løs
ikke til å være i hus med
umulig å bo sammen med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi skal ta for oss forholdene her på huset
som blir betalt av en restaurant eller lignende
vi håper vodkaen er på huset
Artikkelside
hams
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hams
;
beslektet
med
ham
(
1
I)
Betydning og bruk
hylster av sammenvokste blader omkring nøtter hos hassel, eik og bøk
;
blad som sitter rundt en frukt,
for eksempel
jordbær og molte
Eksempel
jordbær med hams
skolm og blomsterdeler rundt frøene hos kløverplante
ytre kroppsdekke
;
ham
(
1
I
, 1)
Eksempel
bjørnen rister lett på hamsen
Faste uttrykk
lett i hamsen
om dyr, ting
eller
mennesker: skrinn, tynn
Artikkelside
dra
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
draga
Betydning og bruk
trekke
(1)
eller føre fra et sted til et annet,
slite
(4)
,
rykke
(3)
Eksempel
hal i og
dra
!
dra
fisk
;
dra
opp fisk
;
dra
nota
;
dra
gardinene til side
hale, slepe (noe tungt)
;
dragse
Eksempel
dra
på en tung koffert
ta fram våpen (av hylster og true med det)
Eksempel
dra
sverdet
risse
(1)
,
markere
Eksempel
dra
opp retningslinjer
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
dra
på skuldrene
;
dra
på smilebåndet
i overført betydning
: virke tillokkende
Eksempel
byen
drar
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
dra
på det ene beinet
i
idrett
: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
ligge foran og
dra
gi drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Eksempel
dra slipesteinen
;
motoren drar saga
samle, vinne
Eksempel
dra
lærdom av noe
;
dra
nytte av noe
i overført betydning
: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
dra
noe i tvil
;
det ene
drar
det andre med seg
;
dra
kjensel på noen
suge, trekke til seg
Eksempel
dra pusten
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Eksempel
dra
sin vei
;
hun har
dratt
til utlandet
;
dra
på tur
;
dra
til fjells
;
dra
til sjøs
;
dra
til byen
;
dra
i krigen
;
dra
deg unna!
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
uværet dro forbi
Faste uttrykk
dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
gjøre avstand større
laget dro fra konkurrentene
dra innpå
minske et forsprang
dra
innpå konkurrentene
dra lasset
bære byrdene
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
dra på årene
eldes
dra seg
dovne seg
dra til
stramme
dra tauet til
;
dra reima til
slå til noen
dra ut
vare lenge
hale ut
dra veksel på
ha fordel av
;
tjene på
vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100