Artikkelside

Bokmålsordboka

kabel

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kabelkabelenkablerkablene

Opphav

gjennom lavtysk kabel og fransk câble; fra latin capulum ‘reip, fangline’, av capere ‘ta’

Betydning og bruk

  1. kraftig trosse (1 av tau eller ståltråd;
  2. ledning for elektriske eller optiske signaler som er innkapslet i et isolerende hylster
  3. i overført betydning: (lang) klatt av avføring;
    bæsj, lort

Faste uttrykk

  • legge en kabel
    ha avføring;
    bæsje